Månedens forskningsnytt
Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?
Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.
De siste forskningsnyhetene:
Juli 2010
Rosacea – mystisk tilstand hvor forskning viser vei ut av tåken
Rosacea er en tilstand der det oppstår kviseliknende utslett og rødne i ansiktet, gjerne hos folk som har levd i 25-40 år. Vi vet ikke sikkert hva det kommer av og det er en lag rekke ulike faktorer som ser ut til å forverre tilstanden. Det ser ut som alt som får huden til blir rød – ”flushe” kan være negativt. Nå har en amerikansk forskergruppe kommet med en hypotese om at dette kan skyldes et felles mekanisme der kroppens medfødte immunsystem aktiveres på en unormal måte hos pasienter med rosacea. Dette ble publisert i 2007, mens det nå foreligger nye studier på mus som er manipulert med denne immunendringen, og man fikk da mus med sykdom som likner rosacea. Rosacea behandles i dag ofte med Tetracykliner, og de har ikke bare bakteriedrepende effekt, men også effekt på noe som heter proteaser- som er en mulig forklaring på hvorfor de har effekt, ofte i små, ikke-antibiotiske doser. Det er håp om at disse funnene kan være basis for helt nye medisiner som kan virke bedre og mer mårettet mot rosacea enn dagens produkter.Kilde: MedscapeDermatology 23. april 2010, intervju med Prof. Richard Gallo
Utskriftsvennlig versjon
Juni 2010
Tanoreksi – sykelig avhengighet av å sole seg (i solarium).
Til tross for at det er dokumentert over alle støvleskaft at overforbruk av solarium og soling gir økt risiko for dødelig føflekk kreft, vanlig hudkreft, rynker og pigmentflekker så er det fremdeles veldig vanlig, og sosialt akseptert, å gå i solarium. Mye tyder på at kampanjer og lovregler som forøker å endre dette ikke når frem til dem det gjelder og problemet er økende. Mye tyder på at det ikke bare er ønsket om å bli brun som er viktig, men at solingen gir en type opplevd velvær som også bidrar til å forsterke bruken, og å gjøre det vanskelig å slutte. Dette begynner å likende de problemene andre kan ha med røking, pengespill på nettet og spiseforstyrrelser.Mye tyder på at soling utløser ”velvær hormoner” i hjernen, såkalte endorfiner, som er med på å gi denne avhengigheten. Amerikanske forskere har undersøkt 421 college studenter med en spørreskjema undersøkelse, og finner at mer en 30% av solariumsbrukerne kan ha en form for avhengighetssykdom- tanoreksi. Ved å diagnostisere dette som sykdom ser man for seg at man lettere kan bruke vitenskapelige kvalitetssikrete metoder for å hjelpe disse ut av sin avhengighet. Det gjenstår å se om hva som kommer ut av dette, en god start hadde vært å forby solarier for ungdom under 18 år, slik man gjør i mange andre land.
Kilde: Mosher et al Archives of Dermatology, April 2010.
Utskriftsvennlig versjon
Mai 2010
Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.
Ikke så galt at ikke det er godt for noe å være syk.Vitiligo, eller flekkvis pigmenttap, er en tilstanden det oppstår lyse flekker i huden pga tap av pigmentceller i huden. Dette kan være ganske uttalt og mange lider under sykdommen, som oppleves særlig ille for personer med mørk hud der kontrasten til den normale huden blir stor. Ca. en halv prosent av befolkningen har dette. Det finnes få gode behandlinger, noen har glede av lysbehandling eller kremer, men hos mange kan behandlingen være mer krevende enn gleden over resultatet.
Dette er ingen farlig sykdom, selv om noen utvikler såkalte autoimmune sykdommer, særlige lidelser i skjoldbrukskjertel, og de kan behandles. Nå har en internasjonal forskergruppe funnet ut at det faktisk også kan foreligge en fordel med denne sykdommen: Det er funnet et gen som både gir risiko for vitiligo, men som samtidig beskytter mot å få føflekk kreft. Risiko for å få vitiligo er hos så mange som 70% av oss, mens det ser ut som samme gruppe er noe beskyttet mot å utvikle malingt melanom. Dessverre er ikke risikoen lik null for å få malingt melanom. Dette betyr ikke at de med vitiligo ikke bør beskyttet huden mot for mye sol, da de kan bli brent, og dette er fremdeles ikke sunt. Undersøkelse bygger på en undersøkelse av mer enn 4000 personer, og er et spennende funn som viser hvordan genene ofte er en basisfaktor for utviking av sykdom – og et skritt på veien for å forstå hele mekanismen i sykdomsutviklingen.
Kilde: Jin et al. New England Journal of Medicine 21 April 2010
Utskriftsvennlig versjon
April 2010
Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage
Føflekk kreft (malingt melanom) er av de få hudsykdommene som kan være livstruende. Ca 1200 personer får diagnose hvert år i Norge, og ca 100 dør hvert år som følge av sykdommen pga spredning av kreftceller til andre organer. Det paradoksale er at å få føflekker er helt normalt, helt til vi blir ca 40-45 år, og kunsten er å oppdage den ene føflekken som ikke er en føflekk , men føflekkkreft, De oppstår kanskje ber EN gang pr ca. 50.000 normale føflekker. Å diagnosterer føflekk kreft en stor utfordring for oss hudleger, og vi forøker også å finne gode måter å lære opp befolkningen til å oppdage føflekkkreft så tidlig som mulig.Det gjelder å oppdage den ”stygge andungen” . Til det bruk er det laget en huskeregel på engelsk: ABCD (E) – reglen, som kal være en huskeliste når man ser på føflekker. Er de Asymetriske, har de ujevn kan (Border), har de flere farger (Color), og har de diameter mer en 6 med mer (Diameter), og i de senere år er det tilkommet en viktig bokstav E ( Evolve) – at de er i endring .
Nylig har en studie utført av Goldsmith tatt for seg de tilfellene der svulsten er mindre enn 6 med mer i diameter, og han fant da ut at svært viktig kriterium for å oppdage at det kan være noe galt er fargen - er den svarte fargen. Han forslår derfor at man skal skifte ut D for diameter, med D for (Dark) - svart. Dette blir nå diskutert i fagmiljøene.
Konklusjon: Vis frem til legen din føflekker som vokser og blir svarte. Legen vil ofte kunne avkrefte mistanken om føflekk kreft, og om man er i tvil bør den fjernes og sendes til undersøkelse. Dog – føflekker er normalt, og de aller, aller fleste skal få lov å være der de er.
Kilde: Goldsmith SM and Salomon AR JEADV 2007
Utskriftsvennlig versjon
Mars 2010
Av en enkelt celle: en stamcelle, - kan man konstruere en helt ny hud?
Man har i mer enn 10 år kunnet konstruere ulike typer ”neste ekte” hud basert på ulike celletyper som ”vokser” opp i laboratoriet, men dette har vært litt som imitert lær- ”nesten ekte lær” - er ikke lær, selv om man kan tror det på litt avstand..Nå har franske forskere gjort et stort gjennombrudd i forskningen ved at man har klart å bygge opp en kunstig hud som er svært nær den huden mennesket har - og bare fra en ur-celle! Fra det som kalles embryonale stamceller dyrker man opp mange celler som i førte omgang er som de dypeste cellene i overhuden (epidermale basalcelle). Deretter får man disse til å utikle seg videre til den lagdelte overhuden vi har i virkeligheten, og tester ut ulike egenskaper og proteiner i disse cellene. De viser seg å ha karakteristika som de cellene vi har i huden. Dette gir stort håp om lettere å kunne dyrke kunstig hud, som kan brukes til brannskader, og sår, og til spesielle hudsykdommer der slik kunstig hud har vært lenge etterlengtet. Før slik hud skal bli brukt i hverdagen må det ytterligere forsking til med dette er et bra syvmilsteg på veien.
Kilde: Guenou H et al. The Lancet, 21 November 2009
Utskriftsvennlig versjon
Februar 2010
Hvor mye - eller lite - skal vi sole oss for å få nok D vitamin?
Det foreligger vitenskapelig data som viser at vitamin D kan bety mye for vår helse, selv om det fremdels er uklart hvor mye vi bør ha i kroppen i forhold til de positive effekter vi er ute etter : mindre kreft, bedre skjelett helse og mindre hjerte-karsykdommer. Vitamin D mangel kan vi korrigere ved å sole oss, da solen induserer vitamin D i kroppen, eller vi kan enkelt ta vitamin D som et kosttilskudd, eller tilsatt matvarer. Å sole seg for å få huden til å lage vitamin D er det mest kontroversielle, og de fleste lands myndigheter strever med å folk til å sole seg mindre for å unngå hudkreft, som beviselig er knyttet til ”oversoling” og ”solariumsoverdose”, som mange moderne mennesker bedriver. Særlig vi blekansikter som flykter til syden for solens velvære får mye hudkreft av ulike typer.Engelske forskere har nylig vist at det er svært lite sol som skal til for å danne en ganske god mengde D vitamin : 120 engelskmenn ble utsatt for en soldose som tilsvarer 13 minutter soling, 3 ganger pr uke i 6 uker, iført shorts og T skjorte, mao ca 35% av kroppsoverflaten ble utsatt for sol. Det var nok for å få hevet nivået av D vitamin i kroppen til et nivå som man regner som tilstrekkelig etter optimalt.
Moa: Å gå i sommer tøy fra bilen ,ned til stranden, sett opp parasollen- og du har fått den solen du trenger! Soling ut over dette er neppe sunt, og ikke glem, en D vitamin tablett som et alternativ til risikosoling. Tabletten gir ingen fare for rynker, flekker og hudkreft. Siste ord er ikke sagt i denne debatten, men hvorfor risikere hudkreft, når en enkel og billig tablett gjør bedre nytte?
Kilde: Rhodes LE, et al. J Invest Dermatol ,januar 14, online 2010
Utskriftsvennlig versjon
Januar 2010
Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre
Behandling av alvorlige former for psoriasis har siste 10 årene blitt betydelige forbedret ved introduksjon av de såkalte biologisk legemidler. Dette er behandlig forbeholdt de med store plager, og det er legemidler som gis som injeksjoner, ikke ulik slik man behandler diabetes. Dog for psoriasis skal det kun settes sprøyter noen ganger i uken ,eller sjeldnere. Midlene har god effekt, og lite opplevde bivirkninger, men er svært dyre, og noe mer usikker bivirkningsprofil ved langstidsbruk, noe som jo oftest er aktuelt. For psoriasis brukes Enbrel®, Humira® og Remicade® ( kun på sykehus).Nå er det kommet et fjerde middel, som heter Stelara® ( ustekinumab), som viser seg å ha svært god effekt for mange, og det kan etter hvert gis så sjeldent som hver 8 uke! En studie publisert denne uken viser bedre effekt enn Enbrel ®, og kan være aktuell for dem som ikke responderer så godt på Enbrel eller andre midler av samme type. Ettersom kostnaden for alle disse midlere er vært store, ca 130.000 kr pr år pr pasient ,er det kun de sykeste som er aktuelle for slik behandling, og strenge kriterier for sykdomsaktivitet må oppfylles. Men – nye midler er gode nyheter, det forskes aktivt, og kunnskapen gjør at stadig flere hjelpes på en god og trygg måte. Les mer under pasientinformasjon: Biologiske legemidler.
Kilde: New England Journal of Medicine January 12, 2010. Griffiths, CEM et al.
Utskriftsvennlig versjon
