Månedens forskningsnytt
Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal - og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv. Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som for forøker å avdekke dens hemmeligheter.Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?
Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.
De siste forskningsnyhetene:
Desember 2011
Bjerkepollenallergikere som klør i munnen av epler kan tygge seg friske !
Mer en 70% av de som er allergiske mot bjerk kan oppleve at de får kløe i munnen når de spiser friske epler. Dette skyldes en kryssallergi – kroppen forveksler et protein i eplet med bjerkepollenallergent. Fordi dette proteinet nedbrytes allerede i munnen, er denne type eple-allergi (oralt allergi syndrom) ikke farlig, man får ikke noe allergisk sjokk, eller andre plager. Men det er plagsomt, og mange unngår å spise epler, eller sørger for å koke eplene, da oppstår ikke samme plage.Nå har sveitsiske forskere utført en artig studie, der de ved å gi pasienter med dette problemer små menger eple hver dag, mengden som økes gradvis over tid. Man doblet dosen sakte, hver 2-3 uke. Da viste det seg at 17 av 27 pasienter oppnådde toleranse, dvs de mistet sine plager når de bare sakte økte dosen eple. De startet med noen få gram eple (Golden Delicoius), og endte opp med å spise litt mer enn 100 gram eple. Studien viste også at 10-20% av pasientene ble bedre for oralt allergisyndrom de hadde mot andre matvarer som pærer, kirsebær, hasselnøtt og valnøtter. Bare to pasienter fikk plager som gjorde at de avbrøt studien, og ingen fikk alvorlige plager. Dessverre var det mange pasienter som mistet sin toleranse hvis de ikke spiste epler i en periode, men de mange som oppnådde toleranse var veldig fornøyde, og fortsatte å spise eple- uten plager. Og som kjent - An apple a day keeps the doctor away!
Kilde: Kopac P et al, Allergy 2012, :67; 280-285
Utskriftsvennlig versjon
November 2011
Eksem kontroll med kortisonkremer oftere noe bedre enn med Protopic®
Det er etter hvert gode data som viser at strategien i å behandle et akutt eksem med 2 ukers daglig behandling med en sterk kortisonkrem (få kontroll), etterfulgt av behandling med samme middel to dager (”Weekend”) pr uke ( holde på kontrollen) for mange er en effektiv måte å holde eksemet i sjakk. Det er også vist at samme strategi kan fungere for middelet Protopic, som ikke er et kortison. Men hva er best? Den engelske hudlege og forsker H Williams har nylig undersøk hva som finnes av data og konkluderer med at kortisonkremene er litt mer effektive. Men det er ikke bare effekten som spiller en rolle, mulige bivirkninger bør også være med i vurdering når man velger behandling. Det er også her gunstig med kortison, ettersom det ikke er vist at det oppstår for eksempel fortynning av huden ved bruk i weekender, for å lang tid som 4 mnd. Kostnadene er avhengig av hvordan disse medisinene forskrives i de ulike land. Fremdeles savner vi studerer som direkte sammenlikner effekten av midlene, og det er særlig de pasientene som har alvorlige eksem som vi ikke får god kontroll på som kan trenger bruke av begge typer behandling, ofte på ulike steder av kroppen.Kilde: H Williams , British Journal of Dermatology 2011, 164, 231-233
Utskriftsvennlig versjon
Oktober 2011
Protopic ® (tacrolimus) er fremdeles ikke vist å være kreftfremkallende
Protopic og Elidel ® ( pimecrolimus) er to viktige legemidler i behandling av atopisk dermatitt, men det har i mange år vært skepsis mot disse midlene pga hypotetisk risiko for at bruken han være forbundet med økt risiko for kreft. (se Forskningsnytt 2008). Nå er det gått ytterligere 4 år siden siste systematiske oversiktsartikkel om dette tema, og det er fremdeles ikke mulig å påvise noen sikker risiko.Patricia Tennis og medarbeidere ( ja hun heter det!) har foretatt et systematisk søk for å finne ut om dette er korrekt, og har endt opp med konklusjonen: Det synes riktig å si at hypotesen at tacrolimus og pimecrolimus kan forårsake kreft, …. Ikke har blitt støttet av epidemiologisk undersøkelser til dags dato. Så til tross for at vi ikke har så gode data å støtte oss til, kan vi si at vi trygt kan brukes legemidlene slik vi gjør i dag.
Kilde: Tennis et al. British Journal of Dermatology 2011, 165.465-473
Utskriftsvennlig versjon
September 2011
Aldara ® (imiquimod) krem kan være god behandling for basaliomer
Basaliom ( “snill” hudkreft”) kan behandles på flere måter enn å fjernes kirurgisk. Særlig ved overfladiske basaliomer vil man velge andre metoder enn kirurgi for å få et bedre kosmetiske resultat. Ettersom basaliomer ikke sprer seg til andre steder i kroppen så er målet med behandlingen å fjerne svulsten med best mulig kosmetisk resultat. Aldara ® er en krem som smøres på flekken 5 dager år uke i 6 uker, og som via en stimulering av immunforsvaret induserer en sårdannelse, og hvor basaliomet blir “fjernet” i den sårdannelsen som oppstår før det gror. Aldara er på blå resept for dette. Spanske forskerer har nå undersøkt 370 pasienter med basaliom, og av disse ble 83% helt kvitt basaliomet, omtrent samme prosent var godt fornøyd med resultatet. Hos de som ikke blir 100% bra er det ofte en god løsning å foreta en begrenset kirurgisk operasjon, men som oftest kan bli et mindre inngrep enn om man hadde gjort dette med en gang. Ulemepen med Aldara er at pasienten kan synes det er lenge å måtte smøres seg så lenge som 6 uker, da det jo oppstår en sårhet i huden i denne perioden.Kilde: E Dauden et al i Journal of European Academy of Dermatology and Venereology: 2011: 25, 1304 -1310
Utskriftsvennlig versjon
August 2011
PDT – fotodynamisk terapi av solskadet hud (solare keratoser)
Forsøk viser at PDT behandling kan utføres med vanlig sollys med mindre ubehag
En ny undesøkelse av 145 pasienter med mer enn 1450 solare keratoser (celleskader etter soling) i ansikt og issen viser at PDT behandling med vanlig sollys istedenfor en spesiell lampe kan være en god behandling. Ved vanlig PDT blir huden belyst med en spesiell lampe i ca 10 minutter, og noen opplever smerte, særlig når stor områder behandles. Ca. 75% av disse skadene ble vellykket behandlet, og dette er nesten like bra som når man bruker en lampe på kontoret.
Pasientene opplevde svært lite ubehag, de satt ute i 1.5 til 2.5 timer, i vanlig dagslys. Undersøkelsen ble foretatt i nordiske land.
Fordelen med dette er først og fremst mindre ubehag, da lyset treffer huden over lengre tid. Metoden er først og fremst for pasienter som har mange slike skader over et område. Resultatene er etter 3 mnd, og det gjenstår å se om resultatene er like gode etter lengre tid.
Kilde: Wiegell SR et al. Br J Dermatology, 2011, p.1083-1090.
Utskriftsvennlig versjon
Juni 2011
Kortisonkrem en gang om dagen – ikke to!
I en studie av pasienter med håndeksem var det bedre med en gang kortisonkrem + en gang fuktighetskrem (Canoderm ), enn to ganger daglig med kortisonkrem.Håndeksem er en plagsom lidelse der behandling med kortisonkremer er vanlig. Lidelsen er ofte kronisk og pasientene må behandle seg over lang tid, og er ofte betenkte til bruk av kortisonkrem. I en skandinavisk undersøkelse av 44 pasienter med håndeksem ville man undersøke om det er tilstrekkelig å kun buke kortisonkrem en gang om dagen, eller om det er best med to. Pasientene ble det i to grupper der den ene bruke kortisonkremen en gang pr dag + fuktkremen Canoderm , og de andre brukte kortisonkrem (tilsvarer Betnovat) to ganger pr dag i 14 dager.
Det kan være flere grunner til at de som brukte kortison kun en gang pr dag ble bedre: Andre studier har også vist at det ikke er bedre med hyppig påføring av kortisonkrem, da det ikke kan taes opp mer kortison, man når et metningspunkt. Det er også sannsynlig at fuktkremen Canoderm ,som tidligere er vist å bedre hudens barrierefunksjon øker effekten av kortisonkremen smurt en gang, da dette også er vist før, som en effekt av enkelte fukt kremer. Mao: En gang pr dag med kortisonkrem er best, og man sparer også organismen for kortison, slik at dosen man får blir mindre. Studien viser også at det er viktig å bruke barrierefremmende fuktkremer, som Canoderm.
Kilde: M Loden, K Wiren, KT Smerud, N Meland, H Hønnås, G Mørk, C Lutzow-Holm, J Funk og B Meding
Journal of the European Academy of Dermatology and Venereology 2011 ahead of print
Utskriftsvennlig versjon
Mai 2011
Kviser og kosthold – ny forskning viser at sunn mat også kan være sunt for huden!
En nylig publisert norsk studie har undersøkt om depresjonsplager og kosthold er assosiert med akne.Nesten 4000 ungdommer i Oslo i siste klasse på videregående skole var med i studien. Av dem som hadde mye akne var det dobbelt så vanlig å ha depresjonsplager. Gutter som oppgav at de spiste mye sukkertøy og sjokolade eller potetchips hadde ca 40 % mer akne enn dem som hadde lavt inntak av disse matvarene. Jenter som oppgav at de spiste lite rå grønnsaker, hadde ca også omtrent 40% mer kviser enn de som spiste mye rå grønnsaker. Studiens resultater må tolkes med stor forsiktighet, fordi både depresjonsplager og familieøkonomi kan være avgjørende for kostholdet. Studien blitt møtt med interesse i utlandet. Resultatene viser at det er behov for mer forskning på hvordan kosthold påvirker huden. Forhåpentligvis vil vi vite mer om sammenhengen mellom akne og kosthold i fremtiden, men enn så lenge kan vi spise grønt og frukt fordi det er sunt for resten av kroppen uansett.
Kilde: Jon A Halvorsen1,2 , Florence Dalgard2,3 , Magne Thoresen4 , Espen Bjertness2,5 and Lars Lien6,2 BMC Public Health 2009,9:340
Utskriftsvennlig versjon
April 2011
Bruk av solfaktorkremer beskytter mot malingt melanom (føflekkkreft)
- endelig foreligger bedre data som støtter det mange har ment
Det har lenge vært godt dokumentert at å redusere solmengden som treffer huden med solfaktorkremer beskytter mot den litt mindre farlige hudkreften plate-epitekarsinom.
Når det gjelder spørsmålet om solfaktorkremer også beskytter mot den farligste hudkreft typen malignt melanom (føflekk kreft) har det derimot vært mye mer sprikende funn i forskningen, og det har ikke vært mulig å si sikkert at solbeskyttelse entydig har effekt. Nå foreligger det resultater fra en australsk studie med 1621 pasienter, som er fulgt opp i nesten 20 år. Studien viser at i gruppen som har beskyttet seg daglig var det 11 tilfeller av malignt melanom,,mens det i en kontrollgruppe var 22 tilfeller. Studien viser det mange har hevdet, men som har vært vanskelig å finne støtte for i forskningen: Det er viktig å unngå ”oversoling”- også når det gjeder forekomst av malingt melanom.
Kilde: J Clin Oncol 2011 (Jan) Green AC et al: 20:29, (3) 257-63.
Utskriftsvennlig versjon
Mars 2011
Kortisonkremer er ikke så skadelige for øyene som man har trodd
Verken grøn stær (glaukom) eller grå stær (katarakt) kan spores til bruk av kortisonkremer.Det har i mange år vært manet til stor forsiktighet ved bruk av kortisonkremer på øyelokk, og nært øyet pga fare for bivirkninger på selve øyet. Det har medført at mange har gått ubehandlet med tildels store plager. Nå har nederlandske forskere undersøkt 88 pasienter med atopisk eksem som har brukt mye kortisonkremer rundt øynene gjennom mange år, og fant forbausende lite galt med øynene. Det ble kun funnet to pasienter som hadde utviklet katarakt (grå stær), og begge disse hadde tatt kortison som tabletter over lengre tid, noe som er en kjent risikofaktor for å utvikle katarakt. Katarakt ( grå stær) er en hyppig tilstand i befolkningene, ca .40.000 personer opereres for dette årlig i Norge.
Kommentar: Mange pasienter har bedre nytte av å bruke kortisonfrie legemidler rundt øynene (Elidel krem, eller Protopic salve), (disse midlene medfører heller ikke fortynning av huden) men ikke alle har god effekt. Disse pasientene behøver nå ikke være så redde for å bruke kortisonkremer i perioder, når dette er nødvendig.
Kilde: Journal of the Amercian Academy of Dermatology: Haeck IM et al : 2011: 64: 275-281
Utskriftsvennlig versjon
Februar 2011
Depresjon, selvmordtanker og alvorlige kviser – ny kunnskap fra norsk forsker går verden rundt!
Det er kvisene som går på humoret løs, ikke legemiddelet isotretinoin (Roaccutane)
Kviser ( akne) er en vanlig tilstand, som for mange ikke er så alvorlig, men for noen kan bli svært skjemmende og problematisk.
Dette kan påvirke selvfølelsen, og for noen føre til depresjon. Det har i mange år vært knyttet mistanke til at legemiddelet isotretinoin (tidl. Roaccutane) brukt ved alvorlig akne kunne medføre depresjon, og til og med utløse selvmord.
Det er nylig utført en studie her i Norge, som har fått mye internasjonal oppmerksomhet. Den norske hudlegen Jon Anders Halvorsen, Rikshospitalet har sammen med norske og amerikanske kolleger publisert en studie som nettopp knytter alvorlig akne og depresjon sammen, men ikke som et resultat av behandling med isotretinoin. De viste bl.a. at selvmordtanker er hyppigere hos de med alvorlig akne. Denne studien sammen med en ny svensk studie, gir holdepunker for at man bør være oppmerksom på forekomsten av psykisk sykdom hos pasienter som har alvorlig akne, uavhengig av om de behandles med isotretinoin eller ikke.
Kilde: J Invest Dermatol, Sept 2010 (Epub ahead of print) : Halvorsen J A, Stern RS, Dalgard F, Thoresen M, Bjertness E, Lien L.
Utskriftsvennlig versjon
Januar 2011
Det hjelper å bruke Canoderm ® krem for å hindre oppbluss av eksem.
Flittig smøring kan hjelpe!
Å ha håndeksem kan gi dårlig livskvalitet. Huden blir tørr, kløende og smertefull ,og tilstanden forverres ved vanlig daglige bruke av hendene. Det har lenge vært en viktig strategi å bruke fuktighetskremer som en basisbehandling for å gjenopprettet en normal hud, ofte som et supplement til behandling med kortisonkremer eller annen behandling. Men det har vært lite forsket på hva slags kremer som virkelig hjelper, og vi har ved Huddoktoren deltatt i denne vitenskaplige studien, som ble gjennomført her i Norge på flere steder, med til sammen 53 pasienter.
Pasientene ble behandlet med kortisonkrem først slik at man fikk kontroll med tilstanden. Når de ble bra ble gruppen delt i to, der halvparten behandlet seg videre med Canoderm ®, den andre halvparten uten Canoderm. For de som brukte Canoderm ®tok det i snitt 20 dager før de fikk tegn til eksem, men de hos de som ikke brukte noe tok det i snitt kun 2 dager ! 90% fikk tilbake eksem inne 26 uker, som var tiden de ble fulgt opp. De flere pasienten hadde relativt lite uttalt eksem, dette kan delvis forklare de gode resultatene, men studien viste tydelig at det hjelper med Canoderm ® for å forebygge nye utbrudd hos pasienter med lett til moderat håndeksem.
Kilde: Acta Derm Venerol 2011: 90: Nov : 602-606 Loden M, Wiren K, Semrud K, Meland N, Mørk G, Lutzow-Holm C, Funk J, Meding B
Utskriftsvennlig versjon
