Mange som kommer til hudlege vil se at hudlegen bruker et instrument som minner om det ørelegene bruker får å se i nese og ører. Hudlegen har i mer enn 20 år brukt dette dermatoskopet som ved godt lys forstørrelse av bildet gir oss et blikk inn i huden – vi ser mer, og noe annet enn man kan ved bare å forstørre. Dette skyldes at lyset er polarisert og gir et skinn inn i huden, vi kan se noe som ligger i huden, ikke bare utenpå.
Det vi ser er en ny verden, som er forskjellig fra det man ser ved å se på snitt av huden i mikroskopet, men som kan korreleres med dette. Dermatoskopet ble først brukt bare til å se på føflekker for å skille disse fra føflekk kreft (melanom), men de siste årene har vi fått mye ny kunnskap, og dermatoskopi kan også brukes til å skille ulike hudsykdommer, hårsykdommer og neglesykdommer – hvis man kan bruke instrumentet. Det må læres, og det er som å lære seg et nytt språk.
En undersøkelse viser at dermatoskopiske tegn til en viss grad kan forutsi om føflekkkreften har spredt seg til lymfeknuter, noe som er viktig å vite. Det kan føre til at visse dermatoskopiske funn bør gjøre at man undersøker lymfeknuter nøyere. En annen undersøkelse viser at dermatoskopiske funn kan forutsi hvordan en annen type hudkreft, platepitelcarcinom, kan utvikle seg, igjen noe som gjøre oss mer aktsomme overfor visse typer funn, enn andre. Dette er en mindre farlig hudkreft enn melanom ( føflekkkreft). Dermatoskopet vil likevel oftest suppleres andre metoder –for sammen med disse å gi bedre svar enn uten.
Kilde: Gonzales Alvarez T et al , BJD 2015, May. Lallas et al , BDD 2015, May
