Fjernet malignt melanom (føflekk kreft)

Føflekker og malignt melanom1

Til deg som har fått fjernet malignt melanom ( føflekk kreft) i huden
Du har fått fjernet en svulst i huden som viste seg å være malign melanom ( føflekk kreft).

For de fleste er det god prognose

Så lenge det ikke er ondartede celler som har spredd seg fra denne svulsten via lymfesystemet og
inne i kroppen, vil du være frisk, og ikke ha noen helseplager.

De fleste som får fjernet et malignt melanom vil ikke få senere helseplager av den grunn at har fått
fjernet svulsten før den har gitt en slik spredning. Hos 20-30% av alle med melanom vil sykdommen
kunne spre seg til lymfeknuter og hos noen inn i kroppen, og der utvikle seg til en alvorlig, potensielt
livstruende sykdom. Når svulsten i huden blir fjernet blir den vurdert etter kriterier som sier noen om
hvor farlig den er, og slik kan man estimere at de minste farlige svulsten meget sjelden gir spredningen,
mens de mer utviklede svulstene innebære større risiko for spredning.

Alle pasienter med malignt melanom blir derfor kontrollert, for å kunne oppdage spredning,
etter nasjonale retningslinjer, i et samarbeide mellom flere legespesialister. Legene vil se over
hele huden, kjenne på lymfeknuter, og følge med på din generelle helse.

Kontroller hos hudlege / fastlege og ultralyd
De vil bli undersøkt av hudlege /fastlege i faste intervaller fra 3, til 6 ,til 12 mnd. De fleste vil også bli
henvist til ultralydundersøkelse av lymfeknuter som ligger under huden , dette også til fastlagte
intervaller. De fleste følges i 5 år, med individuelle forskjeller. Man får også opplæring i å følge med
på egen hud selv. Oftest er et samarbeide mellom hudlege og fastlege best: hudlegen er spesialist på å
se på huden og sykdommen malignt melanom, fastlegen har best kunnskap om din generelle helse.

Re-eksisjon

Etter at det er diagnostisert melanom ved vevsundersøkelsen, vil man få time på et sykehus for å
operere ut arret, en såkalt re-eksisjon, man etablerer en ”sikkerhetssone”, for å om å fange eventuelle
celler som har beveget seg ut fra svulsten. Ofte blir det da operert bort en sone på 1 cm til begge sider for arret.

Vaktpostlymfeknute ( sentinel node ) operasjon
Nylig er det blitt innført i Norge at mange også blir anbefalt at det utføres en ytterligere operasjon ,
der man identifiserer lymfeknuter som opereres ut, for å undersøke om det er ondartede celler som
kan påvises i lymfeknute. Disse lymfeknute er oftest i lyske, eller armhule.

Dette er en kirurgisk prosedyre som oftest gjøres i sammenheng med re-eksisjonen, på samme sykehus
avdeling. Man må regne med 4-6 ukers sykemelding i forbindelse med dette inngrepet.
Mer informasjon gis av kirurgene som utfører prosedyren.

Spredning til lymfeknuter eller videre inn i kroppen
Hvis det påvises spredning i lymfeknuter eller i kroppen for øvrig, vil du bli henvist til kreftavdeling
(onkologer) på sykehus som følger opp videre sammen med fastlegen.

Generel info :
Hva er et (malignt) melanom (føflekkreft)?
Malignt (=ondartet) melanom er en ondartet svulst som består av pigmentceller. Svulsten er farlig
fordi den kan spre celler til indre organer i kroppen og vokse der. Ved denne typen spredning vil
sykdommen kunne være dødelig. Heldigvis vil man i de fleste tilfeller (ca. 75%) oppdage sykdommen
så tidlig at man etter fjerning vil være helbredet – uten spredning, og med liten risiko for helsetap.

Hvordan oppstår malignt melanom?

  • Føflekkreft oppstår enten i en føflekk (hos ca. 20-30 %) eller i «normal» hud, der det ikke har
    vært noen føflekk fra før. Føflekkreft vokser eller forandrer seg i løpet av kort tid (uker eller måneder).


Hvem får oftere malignt melanom?

  • Lys hudtype og sterke solforbrenninger spesielt i tidligere barneår kan disponere for utvikling
    av føflekkreft. Intens, kortvarig soling i ferier og fritid kan være særlig uheldig.
  • Økningen i antall ondartede føflekker de siste tiår skyldes dels at vi i dag har andre
    solingsvaner enn tidligere. Føflekkreft i nær familie gir noe økt risiko. Høyt antall føflekker
    (over 50) er også en risikofaktor.
  • Malignt melanom hos barn yngre enn 15-20 år er meget sjeldent, forekomsten øker med alder
    fra unge voksne, og er vanligere hos eldre.


Hvordan skille mellom en føflekk og malignt melanom?

Ondartede celler vokser uregelmessig, og det gjenspeiler seg i melanomets utseende:

De fleste maligne melanomer har disse tegnene:

  • Størrelse over 4-5 millimeter i diameter og inneholder noe sort farge ( eller mer enn 2 farger)
  • Og/ eller er ulike de andre føflekkene du har (”den stygge andungen”)

Noen føflekker kan være uregelmessige, både i kanter og farge. Litt variasjon i brunfarge er sjeldent
tegn på melanom. Hvis du har flere føflekker som er litt uregelmessige, men som likner hverandre
mye er det usannsynlig at disse kan være melanom, da man så å si aldri utvikler flere melanomer
samtidig. Føflekker som ikke vokser er ikke melanom.

Mål størrelse, eller ta et foto for å kunne fastslå om føflekken vokser over tid (3-4 mnd). Bruk en
partner, eller bruk speil til å sjekke ryggen. Føflekker som ikke endrer seg på 3-4 mnd er det ikke noe
galt med –de er bare føflekker.
En vanlig grunn til engstelse er oppdagelsen av voksende, ofte tørre gråaktige flekker i huden, som
kommer når man blir eldre. De kjennes litt som stearinflekker, og kalles talgvorter, eller seboreiske
keratoser. De er helt ufarlig, og vil ikke bli ondartede. Ved tvil om slike; vis dem til lege som
eventuelt lett kan sjekke disse ved å sette litt bedøvelse og skrape dem bort.

Hvordan behandles en malignt melanom – og hvordan går det med pasienten?

  • Føflekk-kreft behandles med vanlig kirurgisk fjerning. Ved fjerning i helt tidlig stadium er
    overlevelsen av denne kreftformen 100 %, generelt vil ca. 70- 80 % av alle med diagnosen
    ikke få noen nedsatt helse etter malignt melanom. Hvis det påvises føflekk kreft vil man
    fjerne litt hud rundt det området der føflekken var (opptil noen cm), som en sikkerhetssone
    rundt området.


Hvordan hindres utvikling av malignt melanom?

  • Unngå solforbrenning. En bør beskytte seg for de kraftigste solstrålene, dvs. spesielt
    mellom klokken 10:00 og 14:00. Bruk gjerne klær som også dekker armer, ben og hode
    hvis du skal være lenge ute i solen. Solfaktor 30 eller høyere bør anvendes. Smør hyppig,
    da effekten reduseres etter 2-3 timer. Barn trenger ekstra hjelp av foreldrene til
    solbeskyttelse, da de ikke selv passer seg for solen.


Egenkontroll:
Å følge med sine egne føflekker er mest effektivt: Du ser deg selv hver dag. Se over huden 3-4 ganger
pr år, (eller oftere om du vil ) – bli kjent med dine føflekker, og gå til lege om du bli usikker på om noe er galt.