Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

Publiserte forskningsnyheter:

Vitiligo- flekkvis pigmenttap – kan beskytte mot utvikling av føflekk kreft.

Ikke så galt at ikke det er godt for noe å være syk. Vitiligo, eller flekkvis pigmenttap, er en tilstanden det oppstår lyse flekker i huden pga tap av pigmentceller i huden. Dette kan være ganske uttalt og mange lider under sykdommen, som oppleves særlig ille for personer med mørk hud der kontrasten til den normale huden blir stor. Ca. en halv prosent av befolkningen har dette. Det finnes få

LES MER »

Malignt melanom – den svarte hudkreften er viktig å oppdage

Føflekk kreft (malingt melanom) er av de få hudsykdommene som kan være livstruende. Ca 1200 personer får diagnose hvert år i Norge, og ca 100 dør hvert år som følge av sykdommen pga spredning av kreftceller til andre organer. Det paradoksale er at å få føflekker er helt normalt, helt til vi blir ca 40-45 år, og kunsten er å oppdage den ene føflekken som ikke er en føflekk ,

LES MER »

Av en enkelt celle: en stamcelle, – kan man konstruere en helt ny hud?

Man har i mer enn 10 år kunnet konstruere ulike typer ”neste ekte” hud basert på ulike celletyper som ”vokser” opp i laboratoriet, men dette har vært litt som imitert lær- ”nesten ekte lær” – er ikke lær, selv om man kan tror det på litt avstand.. Nå har franske forskere gjort et stort gjennombrudd i forskningen ved at man har klart å bygge opp en kunstig hud som er

LES MER »

Hvor mye – eller lite – skal vi sole oss for å få nok D vitamin?

Det foreligger vitenskapelig data som viser at vitamin D kan bety mye for vår helse, selv om det fremdels er uklart hvor mye vi bør ha i kroppen i forhold til de positive effekter vi er ute etter : mindre kreft, bedre skjelett helse og mindre hjerte-karsykdommer. Vitamin D mangel kan vi korrigere ved å sole oss, da solen induserer vitamin D i kroppen, eller vi kan enkelt ta vitamin

LES MER »

Nye midler mot psoriasis blir stadig bedre

Behandling av alvorlige former for psoriasis har siste 10 årene blitt betydelige forbedret ved introduksjon av de såkalte biologisk legemidler. Dette er behandlig forbeholdt de med store plager, og det er legemidler som gis som injeksjoner, ikke ulik slik man behandler diabetes. Dog for psoriasis skal det kun settes sprøyter noen ganger i uken ,eller sjeldnere. Midlene har god effekt, og lite opplevde bivirkninger, men er svært dyre, og noe

LES MER »

Hvorfor blusser atopisk eksem opp?

Når mellom 2 og 20% av alle barn i verden lider av atopisk eksem kan man undre seg over at vi ikke har mer eksakt kunnskap om hvorfor hvert enkelt barn får et oppbluss av sitt eksem. Vi vet riktignok at det er diverse faktorer som kan forverre utslettet, men denne kunnskapen er sjelden påvist med gode vitenskaplige metoder, og det er mye myter om hva man skal unngå. Nå

LES MER »

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0.1 – 100 nm, hvor en nanometer er en milliontedels millimeter ( En hundredel av tykkelsen på et hårstrå..) (Wikipedia). Når det gjelder bruka av nanoteknolgi for medisins bruk kan man kort fortalt si det delvis gjelder å bringe molekyler inn i kroppen på en ny måte som kan fungere bedre for å behandle sykdommer, noe som har store muligheter innen kreftbehandling,

LES MER »

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Det har lenge vært gitt råd fra den amerikanske hudlegeforeningen (AAD), om at faktor 15 bør være minimum solfaktor, i tillegg bør solfaktoren være vannfast, inneholde bekyttelse mot UVA stråler, og smøres ofte, og i tilstrekkelig mengde. Nå har AAD endelig tatt innover seg det faktum at den mengde som folk bruker når de smører seg er så liten- at den reelle faktor når man smører med faktor 15 sjelden

LES MER »

Håndeksem og bakterier – hyppigere en vi har trodd?

En dansk forskergruppe har nylig undersøkt pasienter med håndeksem og sammenliknet disse med an annen gruppe uten håndeksem. Studien viste at 48% av pasienten med håndeksem hadde bakterier av typen gule stafylokokker i huden på hender mot bare 8% av de uten eksem. Mange av de som hadde gule stafylokokker i eksemet hadde de samme bakteriene i nesen. Denne studien sier ikke at pasientene har eksem fordi de har bakterier

LES MER »

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Barnelege Bente Kvenshagen, Sykehuset i Østfold, har nylig tatt den medisinske dr.grad. Hun har i samarbeide med bl.a med overlege Ragnhild Halvorsen ved Rikshospitalet undersøkt mer enn 500 barn som ble fulgt opp i forhold til eksem og matvareallergi i to år. Etter to år hadde 18.6 % av barna atopisk eksem, og bare 15.8 % av disse hadde matvareallergi. Disse funnene er viktige fordi de støtter mange spesialisters erfaring

LES MER »