Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

Publiserte forskningsnyheter:

Nano-teknologi : nytt, spennende og ikke utforsket!

Nanoteknologi betegner anvendt naturvitenskap med strukturene av størrelsesorden 0.1 – 100 nm, hvor en nanometer er en milliontedels millimeter ( En hundredel av tykkelsen på et hårstrå..) (Wikipedia). Når det gjelder bruka av nanoteknolgi for medisins bruk kan man kort fortalt si det delvis gjelder å bringe molekyler inn i kroppen på en ny måte som kan fungere bedre for å behandle sykdommer, noe som har store muligheter innen kreftbehandling,

LES MER »

Bruk høyere solfaktor enn du tror? Solfaktor (SPF) 30 gjelder!

Det har lenge vært gitt råd fra den amerikanske hudlegeforeningen (AAD), om at faktor 15 bør være minimum solfaktor, i tillegg bør solfaktoren være vannfast, inneholde bekyttelse mot UVA stråler, og smøres ofte, og i tilstrekkelig mengde. Nå har AAD endelig tatt innover seg det faktum at den mengde som folk bruker når de smører seg er så liten- at den reelle faktor når man smører med faktor 15 sjelden

LES MER »

Håndeksem og bakterier – hyppigere en vi har trodd?

En dansk forskergruppe har nylig undersøkt pasienter med håndeksem og sammenliknet disse med an annen gruppe uten håndeksem. Studien viste at 48% av pasienten med håndeksem hadde bakterier av typen gule stafylokokker i huden på hender mot bare 8% av de uten eksem. Mange av de som hadde gule stafylokokker i eksemet hadde de samme bakteriene i nesen. Denne studien sier ikke at pasientene har eksem fordi de har bakterier

LES MER »

Lite matvareallergi ved atopisk eksem

Barnelege Bente Kvenshagen, Sykehuset i Østfold, har nylig tatt den medisinske dr.grad. Hun har i samarbeide med bl.a med overlege Ragnhild Halvorsen ved Rikshospitalet undersøkt mer enn 500 barn som ble fulgt opp i forhold til eksem og matvareallergi i to år. Etter to år hadde 18.6 % av barna atopisk eksem, og bare 15.8 % av disse hadde matvareallergi. Disse funnene er viktige fordi de støtter mange spesialisters erfaring

LES MER »

Bakterier på huden – nødvendig for god helse

Vi er godt kjent med at bakterier kan invadere kroppen via huden, og av og til skape problemer som sårinfeksjoner eller forverrer eksemer, eller i noen sjeldnere tifeller, føre til infeksjoner som går dypere i huden (erysipelas – ”rosen”), og en sjelden gang føre til riktig alvorlige infeksjoner som truer livet (nekrotiserende fasceitt – ”kjøttetende bakterier”). Men – det er nå økende fokus på at bakteriene som er på huden

LES MER »

Håndeksem – en oversett tilstand som endelig blir forsket på!

Å ha kronisk eksem på hendene med sår og sprekker og hud som ikke tåler de minste belastinger er en stor belasting og gir redusert livskvalitet for dem det gjelder. Ca 10 % av befolkningen har håndeksem til enhver tid. Både å finne ut hvilke faktorer som forverrer tilstanden, og å finne gode strategier for behandles sykdommen er vanskelig for både pasient og hudlege. Nå har internasjonale eksperter på eksem

LES MER »

Proaktiv behandling av atopisk eksem med Protopic (tacrolimus)

Atopisk eksem (atopisk dermatitt, AD) er en meget vanlig hudsykdom hos barn, og slett ikke sjelden hos voksne, ofte da med et kronisk og uforutsigbart forløp. Sykdommen arter seg som kløende utslett på karakteristiske steder, der kløe og væsking fra huden dominerer sammen med tørr hud. Sykdommen kan ebbe ut hos mange barn, men det likevel mer enn 2% av den voksne befolkning som sliter med tilstanden. Sykdommen er kronisk

LES MER »

Slutt på å sy sammen kirurgiske sår med nål og tråd?

I dagliglivet er det fremdels nål og tråd som gjelder for å sy huden sammen ved mindre inngrep som å fjerne hudkreft eller føflekker. Dog kan man av og til bruke ”lim”, limbånd (strips), knytte sammen sår i hodebunn med hårene, eller sågar bruke stiftemaskin, men det er kun brukbart i spesielle tilfeller. Nå har forskere ved MIT i USA funnet opp en ny metode der man ved hjelp av

LES MER »

Aldara ® krem hjelper mot solskadet hud (solare keratoser)

Solare keratoser er flekkvise celleskader i huden som oftest arter seg som litt ruglete tørr, lett flassende hudområder. De er mest i ansiktet, og på kroppen der vi har fått sol i mange tiår. Disse flekkene er i seg selv ikke farlige, men de oppfattes som skjemmende, og et mindretall av dem kan utviklet seg til hudkreft, og bør derfor behandles. Fordi mange mennesker er plaget, og ofte har mange

LES MER »

Pasienter bruker svært lite av de kremene vi foreskriver

Legemidler i form av kremer, salver og oppløsninger som skal brukes direkte på huden er en viktig del av behandlingen av mange hudsykdommer. Tidligere forskning viser at det ofte brukes for liten mengde legemiddel, for sjeldent, smøringen avsluttes for tidlig, og at legens råd ofte ikke følges. Årsakene kan være mange: noen glemmer, kremen kan være ”grisete”, man har liten tro på behandling eller redd for bivirkninger. Danske hudleger har

LES MER »