Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.
Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?
Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.
Overvekt og hudsykdommer Danske hudleger har sett litt nøyere på sammenhengen mellom overvekt og hudsykdommer. Ikke bare at det er økt risiko for å få en rekke hudsykdommer, men også at behandlingen av disse hudsykdommene kan bli mindre effektiv. Det er godt kjent at risiko for alvorlig psoriasis øker med økende overvekt, og at slanking kan bedre en eksisterende psoriasis sykdom. Noe mindre kjent er forekomsten av f.eks. fortykket hud
Covid-19: også huden kan bli berørt av viruset Virusinfeksjoner er ofte ledsaget av utslett av ulik type, de fleste kjenner de typiske små blemmene ved herpes, og mange barnesykdommer har ganske typiske funn i huden, ofte på store deler av hudoverflaten. Til tross for at covid-19 er en meget «ung» sykdom, er det allerede beskrevet funn i huden assosiert til sykdommen. Noen av disse tegnene er uspesifikke, ergo ligner
Forskningsnytt Mars 2020 Det er ikke farlig å ta vevsprøver av det som viser seg å være føflekk-kreft (malignt melanom) Hvis vi tror noe kan være føflekk-kreft (malignt melanom) vil vi forsøke å fjerne hele det aktuelle område med en operasjon. Men av og til er dette ikke hensiktsmessig, eller mulig, på steder hvor en slik totalfjerning vil medføre for stor kosmetisk skade, da må vi heller fjerne en del
Februar 2020 Lysbehandling med UVB lys gir en hyggelig dose D vitamin Lysbehandling med UVB lys gir en hyggelig dose D vitamin, men kan redusere folsyrenivå i kroppen – som vordende mødre bør vite noe om Medisinsk lysbehandling med UV-stråler av typen UVB, er en ganske vanlig behandling for pasienter med psoriasis og eksem- sykdom. De får en tilpasset dose av dette lyset på hele huden, 2-3 ganger pr. uke
Så mye som 2% av oss kan oppleve hudsykdommen flekkvis hårtap i løpet av livet. Det oppstår hårløse flekker i hodebunn, uten andre tegn til sykdom, enn at det mangler hår. Ofte kommer håret tilbake, men hos en betydelig andel vil det kunne oppstå mange bisarre mønster av bare flekker i hodebunn, til og med øyenbryn eller skjeggveksten kan forsvinne helt, ofte forbigående, men ikke alltid. Tilstanden skyldes en form
At for mye sol gir økt risiko for hudkreft og malignt melanom ( føflekkreft) er svært godt dokumentert. Men hvordan vi skal får redusert mengden sol som treffer kroppen, og hvordan dette skal balanseres med ønske om friluftsliv er kilde for mye diskusjoner i fagmiljøene. I den ideele verden tar alle en lang siesta i skyggen fra kl. 11.00-14.00 når UVB belastningen er på det sterkeste, men i den reelle
Skabb er en liten midd som trives i huden til mennesket, den går ikke lengre inn i kroppen, men surfer langsetter inne i overhuden (som er ca. 1/10 millimeter tykk..) , og legger igjen sitt tarminnhold der. Da begynner vi å klø – mer og mer over uker og mnd – hvis diagnosen ikke blir stillet. Den er skapt så liten, at vi akkurat ikke klarer å se den uten
Kontaktallergi er å bli allergisk mot stoffer rundt oss, de mest kjente allergier man kan pådra seg er nikkel, parfyme og gummiallergi. Det oppstår et kløende utslett, et eksem i huden etter kontakt med helt spesifikke stoffer. Typisk under en bukseknapp i blankt metall – nikkeallergi, eller etter hull i ørene –etter et ”sølv” – nikkelsmykke. Man kan ved en enkel test finne ut av slike allergier med standardiserte tester:
Siden slutten av 80 tallet har det blitt vanlig med lysbehandling av flere hudsykdommer der psoriasis er den vanligste. Fra slutten av 90 tallet har man brukt smalspektret UVB, det vil si pasienten utsettes for en definert dose av ganske få bølgelengder UVB lys. Det foreligger mye god forskning som viser effekten, og bivirkningene er få. Man har fx ikke klart å vise at denne behandlingen gir økt risiko for
Pasienter med psoriasis har de siste 10 årene blitt behandlet med en type legemidler i sprøyteform som går under betegnelsen biologisk legemiddel. Disse blokkerer ulike signalsubstanser som deltar i betennelsen som gir psoriasis. Det har vært en stadig innovasjon, slik at vi i dag har 5-6 legemidler i bruk (Enbrel /Benepali, Humira, Remicade, Stelara, Cosentyx), og det kommer stadig nye som er på vei inn i markedet. Årlig kommer nye
Hudlege sentralt i Majorstuen, Oslo.
Hudspesialist dr. med. Claus Lützow-Holm.
