Hva er skabb? Skabb er en 0.4 mm stor midd som graver seg ned i hudens overflate. Smitte skjer ved nær fysisk kontakt mellom mennesker, ikke via kjæledyr. Man regner med man trenger ca.15 minutters kroppskontakt for smitte, ergo meget sjeldent f.eks. ved lek mellom barn. Kun 2% ble smittet etter å ha ligget i sengetøy etter skabbinfiserte personer. Skabb er svært utbredt i mange deler av verden, ca. 130 millioner mennesker har til enhver tid skabb. I Norge opptrer skabb året rundt, men i betydelig mindre omfang. Siste 3-5 år er det en betydelig økning av tilfellene, ikke bare i Norge men også for eksempel i Tyskland. Man blir helt frisk etter behandling. Tilstanden er potensielt smittsom inntil man får behandling.
Hvordan merker man skabb?
Typisk er over tid økende kraftig kløe som forverres om natten på grunn av sengevarmen. En vil etter hvert få røde prikker og små blemmer, oftest mellom fingre, rundt håndledd, albuer og i kjønnsområdet. Det tar vanligvis tre til seks uker fra en blir smittet til en merker kløe.
Kløen er en allergisk reaksjon på middens egg og avføring, og ettersom huden vår trenger 3-4 uker på å” skiftes ut”, så vil kløen ofte ikke gi seg helt før etter denne tiden, selv om midden er drept av behandlingen.
Hvordan vet legen det er skabb?
Legen kan finne midd eller midd-egg i huden ved å lete etter karakteristiske” ganger” i huden, og se i mikroskop. Ofte ser utslettet så typisk ut at legen kan gi diagnosen uten å finne midd, og det kan være tilstrekkelig for å gi behandling, men da med mulig oppfølgning for å fange opp mulig feildiagnose. Ettersom det kun er 5-15 midd på ett smittet menneske, kan selve midden være vanskelig å finne. Man skal være tilbakeholden med å behandle uten å en ganske sikker diagnose, men det er også viktig å behandle mistenkte for å unngå spredning til andre.
Hvordan foregår behandlingen?
Alle med diagnosen skabb, og husstandsmedlemmer (så lenge de har nærkontakt), og de man deler seng med skal vanligvis behandles samtidig når skabb er sikkert påvist, for å unngå” ping-pong” effekt, altså re-smitte fra en i nærmiljøet som ikke har fått symptomer ennå.
VIKTIGST:
FHI har høsten 2021 laget en detaljert oppskrift på hvordan man skal behandle skabb med en god sjekkliste:
«Hvordan bli kvitt skabb med Perimetrin- eller benzoylbenzoat krem – steg for steg» og en lignende oppskrift for bruk av liniment (flytende oppløsning).
Disse oppskriftene finner du på FHI. No, søk på skabb, og velg «slik behandler du skabb.
Obs -det er altså to ulike informasjonsark, et om liniment og et om krem, ettersom det er mulig å behandle huden med å smøre enten med reseptfri NIX krem, eller flytende Benzoyl-benzoat (BB) (liniment), eller BB- krem (Tenutex- forskrevet på resept).
Følg bruksanvisningen fra FHI nøye: krem og liniment skal altså brukes forskjellig!
Podkasten HUDEN SNAKKER – Skabbkrigen publisert oktober 2021, kan være nyttig å høre på, du finner den på Spotify, eller der du pleier å laste ned podkaster.
Tablettbehandling:
Av og til velges annen behandling, f.eks. Ivermectin, = Scatol, eventuelt i kombinasjon med permetrin (NIX) eller BB, når primær behadlingav huden svikter.
Tablettene Scatol må forskrives av lege. Hvis korrekt behandling med NIX eller BB har sviktet, kan alle leger i Norge legen søke om Scatol med refusjon fra Helfo (blåresept-vilkår, individuell søknad).
Scatol tabletter skal også tas to ganger – med 7 dagers mellomrom.
Generelt om skabb kløen:
Etter behandlingen kan kløen fortsatt være plagsom i tre-fire uker selv om skabbmidden ikke lenger er tilstede, men det blir oftest mindre kløe etter 1-2 uker, og det blir mindre utslett, det er tegn på at behandlingen har virket.
Dersom kløen og utslettet ikke er bedre etter 3-4 uker, bør legen kontaktes for oppfølgning.
Skabb er en sykdom hvor alle blir friske, selv om det hos noen tar lang tid og blir kostbart. Det er kun mulig med refusjon etter at første behandling har sviktet, og det er kun refusjon for Scatol.
Skabbmidden bærer ingen andre sykdommer, slik f.eks flått gjør.
Konklusjon: Skabb er en plagsom, men ufarlig sykdom. De fleste responderer på behandlingen med NIX krem, BB-liniment eller krem (Tenutex) mens andre kan trenge flere behandlinger, og/eller tablett-behandling (Scatol). Dette kan gi store medikamentkostnader.
Men ingen blir friske av skabb uten behandling. Det er ikke uten grunn noen kaller den for “Faenskabben”.
Tre mulige grunner til at behandlingen svikter:
1) Utilstrekkelig påsmøring av NIX/ BB. Det er ganske krevende å smøre 100% av huden (minus hodebunn, munn og øyne), og være 100% sikker på at all hud er smurt. Ingen klarer å smøre seg selv midt på ryggen. Få hjelp til dette. Man trenger ca. 25-30 gram krem for å smøre tilstrekkelig på hele huden. Husk å gjenta smøring på hender hvis f.eks. hender vaskes. Bruk FHIs sjekkliste.
2) Re-smitte: Mange vet ikke hvem de er smittet av, og det kan være personer som ikke er identifisert som er smittekilde. Vær derfor åpen og fortell at du har skabb til personer du tar på, og som kan tenkes å være smittet. Vær oppmerksom på kontakter som vanligvis ikke klør. RE-smitte fra møbler og inventar anses som sjeldent, og påvist midd på PC / mobil er nok veldig uvanlig.
3) «Resistens» betyr mangelfull medisinsk behandlingssvikt av NIX / Benzoyl-benzoat, eller Scatol. Det er tilfeller der det kan se ut som særlig NIX svikter, uten at med sikkerhet er påvist resistens slik man kjenner med antibiotika.
Erfaringer fra Trøndelag er svært god ved bruk av Tenutex (benzoylbenzoat) krem (resept fra lege nødvendig). Tenutex krem er mye mindre irriterende på huden enn benzoybenzoat liniment (som er reseptfri).
Barn, gravide og ammende
Nyere erfaringer kan tyde på at Benzoyl benzoat er mer effektivt enn NIX, men oppleves mer plagsomt å smøre seg med. Behandling av barn under 6 år, gravide og ammende bør diskuteres med lege. Nix kan brukes av alle, inkl spebarn, gravide og ammende, se FHI hvis du vil vite mer om dette. Benzoylbenzoat bør unngås av gravide, og ammende, kan brukes av barn ned til 2 mnd alder, men bør unngås pga irritasjon for barn under 7 år (FHI). Ammende og gravide skal ikke bruke Scatol.
Mange som får skabb forbinder dette med urenslighet eller mulig seksuell smitte, men det er sannsynlig at midden smitter oftere ved vanlig kroppskontakt enn seksuelt, og hvem som helst kan smittes av skabb uten at man er urenslig.
Hva gjør man med kløen etter gjennomført behandling?
Etter at siste behandling er gjennomført vil midden være død og man kan smøre huden med en mild kortisonkrem, eller ta reseptfrie antihistamintabletter.
Ettersom man kan ha kløe opptil 3-4 uker etter vellykket behandling, er det mulig å få en form for skabb-angst, som fører til hyppige og unødvendige behandling med f.eks. NIX.
Dette blir kostbart og kan gi eksem, særlig ved bruk av BB.
Alle blir til slutt helt friske, men man kan smittes igjen.
Hør episode 10 Skabbkrigen av podcasten “Huden snakker” for mer informasjon om temaet.