Hva er biologiske preparater?
De siste årene har man i økende grad tatt i bruk moderne medisiner som griper rett inn i den immunologiske ubalansen ved psoriasis og psoriasis artritt. Medikamentene kalles” biologicals” eller biologiske legemidler på norsk. De virker fordi de på en målrettet måte griper inn i den inflammatoriske prosessen ved sykdommen. Disse legemidlene er tildeles svært kostbare i bruk, (til dels mer enn 100.000 kr pr år), men er refundert 100% for pasienter som kommer inn under ordningen (H-resept). De brukes først når andre midler som lys og tablettbehandling ikke har vist tilstrekkelig effekt, og kun ved uttalt sykdom. Bruken er styrt av nasjonale retningslinjer og myndighetenes pålegg (LIS-kriterier) som legene må følge, disse påleggene endres årlig.
Hva skiller de nye fra eldre behandlinger?
Biologiske preparater må tas som injeksjoner i huden (subkutant) med regelmessige intervaller, og det kan derfor være nødvendig med opplæring i dette. Det kan sammenliknes med det diabetes pasienter må lære seg. Sprøytene skal settes med intervaller fra uker til 4 ganger pr. år, varierende for de ulike midlene.
Hvilke medikamenter er fortiden i bruk i Norge?
Remicade/Zessily® (infliximab – kun på sykehus), Enbrel /Benepali /Erelzi®(etanercept), Humira/Hyrimoz® (adalimumab), Ilumetri® (tildrakizumab), Kyntheum (brodalimumab), Taltz (Iksekizumab, Stelara® (Ustekinumab), Consentyx® (sekukinumab)og Skyrizi (risankizumab), samt et par til. Det kommer stadig ny forskning, som gjør at valg legemiddel endres, valg av preparat må derfor alltid gjøres i «nå» situasjon.
Helt generelt er alle disses midler effektive og trygge i bruk, men må tilpasses hver pasients sykehistorie.
Hvor bra blir jeg?
Ingen av preparatene virker 100 % effektivt på alle, og effekten varierer fra person til person. Det er mer enn 70% som har god effekt, og relativt få som ikke responderer. Virkningen oppstår gradvis over 2-8 uker, eller mer. Noen få beholder effekten etter at behandling avsluttes, men de fleste tar medisiner kontinuerlig. De fleste har god stabil effekt i mange år, uten økende fare for bivirkninger.
Hvem får behandling?
Det foreligger nasjonale retningslinjer for både utvelgelse (kriterier) og valg av medikament i forhold til sykdommen og hver enkelt pasient. Dette for å sikre at de som trenger det mest skal få behandling tilpasset deres lidelse, der annen behandling ikke har vært tilstrekkelig. Dette er en kompleks vurdering der fordeler og ulemper av de ulike behandlinger må avveies i hvert enkelt tilfelle. Fortell legen om tidligere kreft, hjerte- eller tarmsykdom, eller sykdommer du har i tillegg til psoriasis.
Hva må skje før jeg får behandling med biologiske preparater?
Legen må gjøre en vurdering av din forhistorie, sykdomsforløp og hudtilstand, deretter dokumentere dette i en søknad om å få behandle deg til nærmeste universitetssykehus, som er delegert et samtykke ansvar for å kvalitetssikre behandlingen. Denne godkjennelsen må foreligge før legen din kan skrive ut resept. Det kan ta noen uker å få en slik godkjennelse. Det vil også gjøres en test for å undersøke skjult tuberkulose, i form av en spesiell blodprøve (IGRA-test).
Etter ca 3 mnd. blir behandlingen evaluert, og det er vanlig at blodprøver kontrolleres regelmessig.
Ved manglende respons eller uakseptable bivirkninger må behandlingen justeres i dose, eller avbrytes, og eventuelt bytte til annet middel.
Bivirkninger på kort og lang sikt?
Det foreligger etter hvert betydelig erfaring ved bruk av midlene, og det oppleves sjelden bivirkninger som er særlig plagsomme eller generelt farlige. Dog griper midlene inn i immunforsvaret, og det er bl.a. rapporter øket fare for infeksjoner. Milde bivirkninger er ikke helt uvanlig (lette infeksjoner). Kvinner bør være beskyttet mot å bli gravide under behandlingen, spør legen om detaljer, da kunnskapen her er i rask endring -hvis du er i fertil alder. Det finne gode opplegg for denne situasjonen.
Sett deg inn i behandlingen på egenhånd
Det foreligger gode brosjyrer fra legemiddelprodusentene, og det ligger mye informasjon ute på nettet. Eks: www.bad.uk. Spør legen om det du lurer på!
Kostnader?
Du betaler ikke selv for medisinen, men vanlig egenandel for legebesøk og kontroller.
Spesielle råd til deg som tar biologiske legemiddel:
Gå til legen ved: Feber som påvirker allmenntilstanden, store hevelser i huden, sårdannelse eller hovne lymfeknuter.
Hvis du er syk med feber og redusert almen tilstand kan selve injeksjonen gjerne utsettes en uke eller to, til du føler deg OK igjen. Ved vanlige forkjølelser osv er det ikke nødvendig å utsette behandlingen.
Vaksiner: Du skal ikke ha såkalte «levende vaksiner» eksempler (i hovedsak slike vaksiner du fikk som barn): meslinger, røde hunder, kusma, vannkopper, gul feber og rotavirus.
Trygge vaksiner er influensa og pneumokokk vaksine (Pneumovax) (disse to anbefales det deg å ta hvis du bruker biologisk legemiddel –du kan få disse via fastlege). Pneumokokker kan gi både lungebetennelse og hjernehinnebetennelse, alle barn blir nå vaksinert mot Pneumokokker (fra 2006), som del av obligatorisk vaksineprogram. Alle mennesker over 65 år anbefales å ta Pneumokokk vaksinen pga. øket risiko for infeksjon. Influensavaksinen bør tas hvert år og kan gis samtidig med Pneumokokk vaksinen.
Dette bør skje hos fastlegen, som skiver ut og sørger for å sette disse vaksiner.
Vaksiner kan med fordel tas FØR du begynner på biologisk legemiddel, og da utsette oppstart med 2-3 uker, men det er også fullt mulig å ta slike vaksiner mens du står på legemidlene, evn. ved å legge inn en stopp i behandlingen med 2-3 uker etter at vaksinen er tatt.
Andre trygge ”døde” vaksiner er: Stivkrampe, difteri, Hepatitt B, Meningokokk vasksine, Herpes zooster (helvetsild), og encefalitt vaksine ( flått-båren vikus-sykdom)
Poliovaksinen i Norge er en svekket vaksine som man kan ta.
Diett / oster: Unngå matvarer som ikke er pasteurisert (I praksis er det oster som Camembert, Brie og blå skimmeloster), unngå gårdsprodukter uten kjent fremstillingsprosedyre.
Alkohol: Vanlige råd, ikke grunn til spesielle tiltak.
Soling: Unngå overdreven soling (som alle andre), beskytt deg på vanlig måte: klær, solfaktor
Andre legemidler: Ikke spesielle råd – men fortell leger du er i kontakt med at du bruker biologisk legemiddel.
Sett deg inn i behandlingen på egen hånd, men spør om det du lurer på, mye info på nett er bra, mye er dårlig.
© Claus Lützow-Holm og Anne Lise Helgesen. Informasjon for bruk ved konsultasjon
Hør episode 9 av podkasten «Huden snakker» for mer informasjon om temaet.
