ver: 25. mai.2026 CLH/TLB/ALH
Hva er solare keratoser?
Solare (aktiniske) keratoser er solutløst celleskader i overhuden og hyppig forekommende fra 50 års alderen. Disse hudforandringene opptrer mest i ansikt, på hender og på overkroppen, dvs. der hvor huden har vært mest utsatt for sol. Forandringene er temmelig” ufarlige”, men bør vurderes og ofte behandles, da de i enkelte tilfeller over tid kan utvikle seg til hudkreft (ca.1 % pr år). Enkelte små og nye forandringer kan man la være å behandle. Hvis de utvikler seg mot kreft, vil det som regel oppstå smertefulle sår som ikke gror, og fortykket, lettblødende svulster som ikke er til å overse for de få som utvikler dette, størrelse fra 4-10mm. Solare keratoser er ikke kreft, ergo er «snill hudkreft» – basaliom – noe annet. Det tas vevsprøve før behandling hvis det foreligger diagnostisk tvil.
Hvem får solare keratoser?
Soltilbedere, utearbeidende og friluftsmennesker er mest utsatt. Noen er arvelig disponert med lys hud, og minst 30% av alle 70 åringer har solare keratoser.
Hvordan ser solare keratoser ut?
De består av rødlige, litt tørre, skjellende sandpapiraktige fortykkelser i huden, millimeter – til centimeter store. Når skorpen løsner, kan det ses litt blod. Hos noen kan flekken tilsynelatende forsvinne i perioder, men vil som regel komme tilbake etter uker eller måneder.
Hvordan behandle solare keratoser?
Det finnes forskjellige behandlinger, som også kan kombineres. På små og distinkte skader kan hudlegen velge frysebehandling med flytende nitrogen, som er raskt og effektivt, eventuelt kombinere med andre behandlinger som supplement. Særlig når det foreligger større områder med mange små solskader er hjemmebehandling med Aldara ® krem, eller Zyclara ®gel gode alternativer, da behandler man et helt hudområde (felt) med mange mindre keratoser. PDT (fotodynamisk behandling) er litt mer omstendelig, men kan også være aktuelt, og god behandling på områder med mer uttalt skade. I sjeldne tilfeller benyttes kirurgisk fjerning. TOLAK krem er et relativt nytt produkt basert på en velkjent substans, 5-FU, og kan være et godt alternativ for mange.
Behandling med Tolak krem – hvordan gjøre det, og hva skjer?
Kremen masseres forsiktig inn i huden i de områder der det er keratose, en gang pr dag, på ren og tørr hud. Hudlegen vil forklare hvor det skal behandles. Hender vaskes etterpå. Dette gjøres hver dag, i opptil 14 dager, med mindre annet avtales med legen. Behandling virker ved å påvirke DNA-skader, og lager en ønsket «godartet» betennelse (inflammasjon) i hudskaden. Huden blir ofte rødlig, eventuelt væskende, kløende, hoven, og flassende gjennom behandlingsperioden. Blir dette uttalt plagsomt kan behandlingen avbrytes før avtalt tid. En til to uker etter avsluttet behandling vil huden være normalisert, eller kun være litt rød.
Effekt av Tolak krem
Studier viser at TOLAK krem er vel så effektiv som annen behandling.
Hvem skal ikke bruke TOLAK krem
Gravide, og pasienter som behandles med de antivirale midlene brivudin og sorivudine. Dette er uvanlige medisiner.
Videre kontroller hos lege
Videre oppfølging vil avhenge av hvor utbredte keratosene er. De fleste vil selv kunne følge med om det kommer nye forandringer, ettersom de både er synlige og man føler de med fingrene. Personer med svært mange solare keratoser bør jevnlig følges opp. Hvis det oppstår nye solare keratoser i områder som er behandlet før, eller hvis behandlingen ikke har virket bør man få disse kontrollert av hudlege innen 4-6 mnd.
Forebygging av solare keratoser
Bruk av hatt/caps og klær ved sterk sol anbefales samt bruk av krem med høy solfaktor (minst faktor 30). Grundig bruk av solbeskyttelse forebygger til en viss grad mot nye solskader.
Hvor kan jeg lære mer på nettet?
www.bad.org.uk (Patient information)
