Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

Publiserte forskningsnyheter:

Forskningsnytt Mars 2020

Forskningsnytt Mars 2020 Det er ikke farlig å ta vevsprøver av det som viser seg å være føflekk-kreft (malignt melanom) Hvis vi tror noe kan være føflekk-kreft (malignt melanom) vil vi forsøke å fjerne hele det aktuelle område med en operasjon. Men av og til er dette ikke hensiktsmessig, eller mulig, på steder hvor en slik totalfjerning vil medføre for stor kosmetisk skade, da må vi heller fjerne en del

LES MER »

Forskningsnytt Februar 2020

Februar 2020 Lysbehandling med UVB lys gir en hyggelig dose D vitamin Lysbehandling med UVB lys gir en hyggelig dose D vitamin, men kan redusere folsyrenivå i kroppen – som vordende mødre bør vite noe om Medisinsk lysbehandling med UV-stråler av typen UVB, er en ganske vanlig behandling for pasienter med psoriasis og eksem- sykdom. De får en tilpasset dose av dette lyset på hele huden, 2-3 ganger pr. uke

LES MER »

Flekkvis hårtap – alopecia areata: endelig noe som kan hjelpe?

Så mye som 2% av oss kan oppleve hudsykdommen flekkvis hårtap i løpet av livet. Det oppstår hårløse flekker i hodebunn, uten andre tegn til sykdom, enn at det mangler hår. Ofte kommer håret tilbake, men hos en betydelig andel vil det kunne oppstå mange bisarre mønster av bare flekker i hodebunn, til og med øyenbryn eller skjeggveksten kan forsvinne helt, ofte forbigående, men ikke alltid. Tilstanden skyldes en form

LES MER »

Solbeskyttelse som skreddersøm – sjekk UV-indeksen på solrike dager

At for mye sol gir økt risiko for hudkreft og malignt melanom ( føflekkreft) er svært godt dokumentert. Men hvordan vi skal får redusert mengden sol som treffer kroppen, og hvordan dette skal balanseres med ønske om friluftsliv er kilde for mye diskusjoner i fagmiljøene. I den ideele verden tar alle en lang siesta i skyggen fra kl. 11.00-14.00 når UVB belastningen er på det sterkeste, men i den reelle

LES MER »

Skabb – liten krabat til besvær – hvorfor så vanskelig å bli kvitt?

Skabb er en liten midd som trives i huden til mennesket, den går ikke lengre inn i kroppen, men surfer langsetter inne i overhuden (som er ca. 1/10 millimeter tykk..) , og legger igjen sitt tarminnhold der. Da begynner vi å klø – mer og mer over uker og mnd – hvis diagnosen ikke blir stillet. Den er skapt så liten, at vi akkurat ikke klarer å se den uten

LES MER »

Ikke så galt at det er godt for noe: Å ha psoriasis kan gi mindre kontaktallergi.

Kontaktallergi er å bli allergisk mot stoffer rundt oss, de mest kjente allergier man kan pådra seg er nikkel, parfyme og gummiallergi. Det oppstår et kløende utslett, et eksem i huden etter kontakt med helt spesifikke stoffer. Typisk under en bukseknapp i blankt metall – nikkeallergi, eller etter hull i ørene –etter et ”sølv” – nikkelsmykke. Man kan ved en enkel test finne ut av slike allergier med standardiserte tester:

LES MER »

Lysbehandling med UVB er en god og billig behandling av psoriasis

Siden slutten av 80 tallet har det blitt vanlig med lysbehandling av flere hudsykdommer der psoriasis er den vanligste. Fra slutten av 90 tallet har man brukt smalspektret UVB, det vil si pasienten utsettes for en definert dose av ganske få bølgelengder UVB lys. Det foreligger mye god forskning som viser effekten, og bivirkningene er få. Man har fx ikke klart å vise at denne behandlingen gir økt risiko for

LES MER »

Behandling med biologisk legemiddel mot psoriasis gir neppe økt kreftfare.

Pasienter med psoriasis har de siste 10 årene blitt behandlet med en type legemidler i sprøyteform som går under betegnelsen biologisk legemiddel. Disse blokkerer ulike signalsubstanser som deltar i betennelsen som gir psoriasis. Det har vært en stadig innovasjon, slik at vi i dag har 5-6 legemidler i bruk (Enbrel /Benepali, Humira, Remicade, Stelara, Cosentyx), og det kommer stadig nye som er på vei inn i markedet. Årlig kommer nye

LES MER »

Imurel og Methotrexate mot alvorlig atopiske eksem virker også..

Legemidlene Imurel og Methorexate har vært brukt mot alvorlig atopisk eksem i mange år over hele verden, men er ikke godkjente for denne sykdommen. Det har ikke vært gjort mye god forskning som definere effekt og bivirkninger godt i akkurat denne gruppen pasienter. Nå har det endelig kommet en studie som viser hvordan disse legemidlene funger brukt over lang tid, 5 år i en gruppe på 43 pasienter. Studien viser

LES MER »

Hva kan vi forvente oss av Dupixent (dupilumab) mot atopisk eksem når det kommer?

Som kjent har vi manglet effektive og trygge legemiddel mot alvorlig atopisk eksem hos voksne. Vi har brukt både Sandimmun, Methoretxate og Imurel, men alle disse er forbundet med utfordringer i forhold til ulike bivirkninger ved langtidsbruk, og de virker ikke alltid som forventet. Ergo er det mer enn spennende når vi nå får et biologisk legemiddel, et antistoff som virker mot betennelsen ved eksem. Det foreligger allerede flere studier

LES MER »