Det dør ca 250 nordmenn hvert år av spredning av malignt melanom ( føflekkreft). Noen av disse dødsfallene kunne vært unngått hvis disse føflekklignende svulstene i huden hadde vært oppdaget tidligere. Dessverre kan det være svært vanskelig å skille melanom fra vanlige føflekker, og selv hudleger med ekspertkunnskap kan ikke oppdage alle, og har en treffkvoten må maksimalt 95% – i beste fall.
Det har vært publisert anekdotiske rapporter om hunder som har ”funnet” melanom, og slik sørget for at diagnosen er stillet tidligere – noe som er nøkkelen til å hindre dødsfall, som i hovedsak skyldes for sen diagnose. Det er hundens fantastiske evne til å lukte seg frem til flyktige molekyler,og markere på disse, som man har begynt å studere. Menneskets hud og ulike utvekster i huden skiller ut et rikholdig repertoir av slike duft molekyler. I en helt fersk studie har Willis og medarbeidere utført en rekke helt utrolig grundig eksperiment for å utvide dette forskningsfeltet. Labradoren Ronnie (2 år ved studiens start) ble utsatt for lukt samlet fra 593 ! ulike mennesker, derav 61 hadde melanom. Det ble samlet inn duftstoffer med standardiserte metoder, avansert statestikk ble benyttet, og resultatet ble at Ronnie klarte å markere på melanom duften i 45% av tilfellene, mens det ved ren tilfeldighet ville vært 10%. Førtifemprosent treff er ikke så lang unna det mange allmennleger har som treffkvote – men metoden med hunden er ennå IKKE så gode at dette er brukbart i vår kliniske hverdag. Særdeles imponerende forskning pga grundig metodisk arbeid. Enn så lenge vil du neppe møte en firbent doktor på legekontoret , slik vi etter hvert er vant med hunder som f.eks finner narkotiske stoffer.
Kilde: Willis CM et al. BR J Dermatol 2016 , 175, 1020-1029
