Så mye som 2% av oss kan oppleve hudsykdommen flekkvis hårtap i løpet av livet. Det oppstår hårløse flekker i hodebunn, uten andre tegn til sykdom, enn at det mangler hår. Ofte kommer håret tilbake, men hos en betydelig andel vil det kunne oppstå mange bisarre mønster av bare flekker i hodebunn, til og med øyenbryn eller skjeggveksten kan forsvinne helt, ofte forbigående, men ikke alltid.
Tilstanden skyldes en form for stillferdig ”borgerkrig” i immunsystemet i huden, ergo angripes hårrøttene, så håret faller ut uten at huden som sådan skades. Hos mange er problemet kortvarig og lite, hos noen uttalt og langvarig. Det kan behandles med kortison på ulikt vis, men bivirkninger av dette og mangelfull langvarig effekt gjør kortison til lite egnet behandling for de aller fleste. Det har de siste årene blitt gjort forsøk med en ny type immunmodulerende behandling med en medikamentgruppe som heter JAK-hemmere. Et medikament i denne gruppen heter tofacitinib, dette brukes allerede i Norge mot revmatiske sykdommer, men er ikke godkjent til flekkvis hårtap. Australske forskere har gjennomgått 30 studier med til sammen 289 pasienter, og konkluderer med at JAK hemmere kan ha effekt ved flekkvis hårtap hos ganske mange pasienter, uavhengig av hvor utbredt sykdommen er, men alle responderer ikke. Behandlingen er fortiden svært dyr, og mye tyder på at man må fortsette behandling i årevis for effekt. Det viktigste er derfor at det er effekter som gir påtrykk for ytterligere forskning på feltet, og forhåpentlig medisiner som blir tilgjengelig til akseptabel pris også i Norge etter hvert.
Kilde: Phan, K og Sebaratnam, JEADV: 2019 ,33, 850-856
