Månedens forskningsnytt

Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.

Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?

Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.

Publiserte forskningsnyheter:

Huddoktoren – også et offer for klimaforandringene? Global oppvarming gir økt forekomst av smittsomme sykdommer.

Jeg ble nylig smittet med den ufarlige virussykdommen Hand-mouth-foot disease, og så litt pussig ut noen dager. Derfor skvatt jeg litt da jeg leste i en nypublisert oversikstartikkel at nettopp Hand –mouth –foot disease, en enterovirus sykdom, er en av de virus sykdommer vi kan forvente mer av som følge av global oppvarming. Forbrenning av fossilt brennstoff og avskoging er sannsynlig årsak til 70% av den globale oppvarming. Selv små

LES MER »

Fillaggrin: Hudens eget fuktighetsprotein. Oppdagelsen av fillagrin medførte et paradigmeskifte i forståelsen av atopisk sykdom.

Det er 10 pr siden Mclean og medarbeidere publiserte den hittil mest siterte studie innen hudfaget. De viste at det er en feil i et gen som koder for filaggrin som er årsaken til en ganske utbredt form for tørr hud som kalles ichtyosis vulgaris, og hos mange med eksem. Hvis man ser med et helt vanlig mikroskop på et snitt av overhuden,( som er 0.1 millimeter tykk), så ser

LES MER »

Lukten av kreft: Er en hunds nese like god til å finne føflekkkreft som en allmennlege?

Det dør ca 250 nordmenn hvert år av spredning av malignt melanom ( føflekkreft). Noen av disse dødsfallene kunne vært unngått hvis disse føflekklignende svulstene i huden hadde vært oppdaget tidligere. Dessverre kan det være svært vanskelig å skille melanom fra vanlige føflekker, og selv hudleger med ekspertkunnskap kan ikke oppdage alle, og har en treffkvoten må maksimalt 95% – i beste fall. Det har vært publisert anekdotiske rapporter om

LES MER »

Tatovering med livsfarlige konsekvenser – hvor uheldig kan man være?

Danske forskere rapporterer en uhyggelig historie om hvordan noe tilsynelatende ufarlig ( å få utført en tatovering på armen) kan gi helt utilsiktede følger. En tidligere frisk mann på 40 år fikk i 2003 utført en stor svart tatovering på hø skulder og overarm, utført hos profesjonell tatovør. Tatovøren brukte lateks ( gummi ) hansker under arbeidet, som tok 4 timer. I samme år og årene etterpå fikk pasienten en

LES MER »

Myter om føflekker og melanom som bør korrigeres

Den medisinske verden er full av myter –en myte er en falsk eller uriktig overbevisning, ofte oppstått fordi myten synes intuitivt logisk, gammel kunnskap basert på utdaterte grunnfakta eller formidlet av media eller autoritative ,men ikke oppdaterte, fagpersoner. Italienske forskere som jobber med føflekker har publisert en fin artikkel om dette i det anerkjente hudlegebladet JEADV – ergo vi leger vasser nok selv også i våre egne myter. 1. Det

LES MER »

Zikavirus – kan man se på huden at man der smittet?

Zikaviruset er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) å være en global helsetrussel. Den største faren ved viruset, er som kjent å bli smittet med viruset mens man er gravid , fordi fosteret da kan få alvorlige og uopprettelige skader. Ellers blir de fleste lite syke av å bli smittet. Smitte skjer via mygg som har sugd blod fra smittede individer, og det kan også smitte seksuelt og gjennom blodoverføringer. Men

LES MER »

Rosacea – effekter av tablettkur med isotretinoin – god men kortvarig effekt

Hudsykdommen rosacea er ikke helt det samme som akne ( kviser), men det er flere legemidler som har effekt på begge sykdommer, både antibiotika (oftest tetracykliner), og det avitaminlignende legemiddel isotretinoin. Isotretinoin har vært bruk av hudleger i mange år, men det foreligger begrenset kunnskap om hvor god behandlingen er, hvor lenge vi skal behandle, og i hvilken dose. Isotretinoin er fosterskadelig, og foreskrivningen er underlagt regler fra myndighetene. Franske

LES MER »

Blir man veiledet eller desinformert om kortisonbruk på apotekene?

Bruk av salver og kremer som inneholder kortison er et vanskelig tema for både pasient og lege. Ettersom det det finnes ulike legemidler med ulike styrker av kortison, og fordi ulike steder på kroppen krever ulike produkter, må man ha kunnskap om hvordan man bruker midlene for god effekt – og sikkerhet. Mange får ofte forskjellig informasjon fra ulike leger, og møter også av og til apotekpersonale, som ”justerer” eller

LES MER »

Hva bidrar til at vi får ansikter som ser eldre ut?

Tvillingstudier tyder på at arvelige faktorer ser ut til bidra ca. 70 % av hvordan vi eldres, mao har er bare ca 30 % som skyldes faktorer vi kan gjøre noe med. Det største negative faktor er sollyset (UV-stråler), og røyking som begge påvirker de ytterste hudlagene negativt. Vi tenker kanskje mindre over at det er genetiske faktorer som bidrar mye til hvordan vi ser eldre ut: Vi får mindre

LES MER »