Huden tar vi lett for gitt så lenge den fungerer som den skal – og vi skal prise oss lykkelige for at den stort sett klarer seg selv.
Denne ca. 1 millimeter tynne strukturen som omgir oss er ufattelig kompleks. Det er mange forskere som forsøker å avdekke hemmelighetene.
Hvordan oppstår hudsykdommer, hvilke behandlinger er effektive for å reetablere hudens funksjon, og hva er nytt som kan ha betydning for deg som har problemer med huden?
Hver måned legger vi ut små referater fra forskning publisert i anerkjente tidskrifter som kan være av interesse.
Det finnes god dokumentasjon på at bruk av solarier øker risko for ulike krefttyper i huden inkludert den farligste typen, føflekk-kreft. Til tross for dette, er det solen ute som for de fleste er den viktigste og største kilden til det UV-lyset som vi får for mye av når vi soler oss mye. Solarie-lyset består mest av den delen av UV lyset som gjør oss brune (UVA) , og mindre
Til tross for at mange har god hjelp av kortisonkremer og de andre legemidlene vi har til å behandle atopisk eksem ( Elidel krem og Protopic salve), er det strekt behov for andre legemidler som er effektive uten uakseptable bivirkninger. Canadiske forskere er i ferd med å teste ut et helt nytt stoff, et lite molekyl som kalles WBI-1001. Dette stoffet skal redusere eksem i huden ved å redusere de
Eksempasienten som forsetter å ha eksemplager som voksne er en relativt liten, men meget plaget gruppe, med mye eksem og kløe. Det er ofte ikke tiltrekkelig å behandle med kortisonproduker og lysbehandling, og det har hittil ikke vært gjort gode studier som kan rettlede oss i hvilke legemidler som kan være til nytte hos denne gruppen. Nå har hollandske forskere med Schram i spinne gjennomført en randomisert studie der 42
Nikkelallegi oppstår etter kontakt med gjenstander som inneholder nikkel, for eksempel smykker, klokker, hårpinner og mynter. Nikkeleksem oppstår når en person blir utsatt for nikkelmengder som er større enn det kroppen tolererer, og de som er allergiske mot nikkel vil kunne utvikle eksem på hendene fordi de utsettes for små mengder nikkel i smykker eller mynter. Det finnes lovgivning, det såkalte Nikkel direktivet som regulerer bruken av nikkel, men det
Allergi mot peanøtter kan være farlig, og er an av matvare allergiene som oftest gir allergisk sjokk. Allergien kan påvises med en vanlig blodprøve eller prikktest hos spesialist , og mindre en 20% av de med peanøttallergi vokser denne av seg. De vanligtes allergiene hos barn ( melk, egg, hvete, soya og trenøtter(valnøtt,hasselnøtt, mandler) gir mye sjeldnere alvorlige reaksjoner enn peanøtter (jordnøtter). Det skal ofte svært små mengder peanøtt før
Håndeeksem er meget vanlig, og det finner flere ulike typer, noen får små vannblemmer som spekker opp, andre får mer sprekker på fingre og i håndflatene: Noen er blitt allergisk mot fx nikkel eller gummi, og atter andre får noe som ligner psoriasis. Tilstanden er ofte kronisk, og vanskelig å få under kontroll. Mange er personer som har andre atopiske trekk ( eksem før i livet, høysnue eller astma), men
Mer en 70% av de som er allergiske mot bjerk kan oppleve at de får kløe i munnen når de spiser friske epler. Dette skyldes en kryssallergi – kroppen forveksler et protein i eplet med bjerkepollenallergent. Fordi dette proteinet nedbrytes allerede i munnen, er denne type eple-allergi (oralt allergi syndrom) ikke farlig, man får ikke noe allergisk sjokk, eller andre plager. Men det er plagsomt, og mange unngår å spise
Det er etter hvert gode data som viser at strategien i å behandle et akutt eksem med 2 ukers daglig behandling med en sterk kortisonkrem (få kontroll), etterfulgt av behandling med samme middel to dager (”Weekend”) pr uke ( holde på kontrollen) for mange er en effektiv måte å holde eksemet i sjakk. Det er også vist at samme strategi kan fungere for middelet Protopic, som ikke er et kortison.
Protopic og Elidel ® ( pimecrolimus) er to viktige legemidler i behandling av atopisk dermatitt, men det har i mange år vært skepsis mot disse midlene pga hypotetisk risiko for at bruken han være forbundet med økt risiko for kreft. (se Forskningsnytt 2008). Nå er det gått ytterligere 4 år siden siste systematiske oversiktsartikkel om dette tema, og det er fremdeles ikke mulig å påvise noen sikker risiko. Patricia Tennis
Basaliom ( “snill” hudkreft”) kan behandles på flere måter enn å fjernes kirurgisk. Særlig ved overfladiske basaliomer vil man velge andre metoder enn kirurgi for å få et bedre kosmetiske resultat. Ettersom basaliomer ikke sprer seg til andre steder i kroppen så er målet med behandlingen å fjerne svulsten med best mulig kosmetisk resultat. Aldara ® er en krem som smøres på flekken 5 dager år uke i 6 uker,
Hudlege sentralt i Majorstuen, Oslo.
Hudspesialist dr. med. Claus Lützow-Holm.
