Det dør ca 250 nordmenn hvert år av spredning av malignt melanom ( føflekkreft). Noen av disse dødsfallene kunne vært unngått hvis disse føflekklignende svulstene i huden hadde vært oppdaget tidligere. Dessverre kan det være svært vanskelig å skille melanom fra vanlige føflekker, og selv hudleger med ekspertkunnskap kan ikke oppdage alle, og har en treffkvoten må maksimalt 95% – i beste fall. Det har vært publisert anekdotiske rapporter om

Danske forskere rapporterer en uhyggelig historie om hvordan noe tilsynelatende ufarlig ( å få utført en tatovering på armen) kan gi helt utilsiktede følger. En tidligere frisk mann på 40 år fikk i 2003 utført en stor svart tatovering på hø skulder og overarm, utført hos profesjonell tatovør. Tatovøren brukte lateks ( gummi ) hansker under arbeidet, som tok 4 timer. I samme år og årene etterpå fikk pasienten en

Den medisinske verden er full av myter –en myte er en falsk eller uriktig overbevisning, ofte oppstått fordi myten synes intuitivt logisk, gammel kunnskap basert på utdaterte grunnfakta eller formidlet av media eller autoritative ,men ikke oppdaterte, fagpersoner. Italienske forskere som jobber med føflekker har publisert en fin artikkel om dette i det anerkjente hudlegebladet JEADV – ergo vi leger vasser nok selv også i våre egne myter. 1. Det

Det er kjent at det oppstår med hudkreft på ve side av ansiktet, og mer grå stær på ve øye enn høyre. En hypotese er at UVA-lys treffer bilkjørere – hvertfall i et land der det kjøres mye bil i god sol ( California) , og en amerikanske undersøkelse gir mer data som støtter hypotesen. Man vet fra før at UVA – den delen av det ultrafiolette sol- lyset som

Zikaviruset er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) å være en global helsetrussel. Den største faren ved viruset, er som kjent å bli smittet med viruset mens man er gravid , fordi fosteret da kan få alvorlige og uopprettelige skader. Ellers blir de fleste lite syke av å bli smittet. Smitte skjer via mygg som har sugd blod fra smittede individer, og det kan også smitte seksuelt og gjennom blodoverføringer. Men

Hudsykdommen rosacea er ikke helt det samme som akne ( kviser), men det er flere legemidler som har effekt på begge sykdommer, både antibiotika (oftest tetracykliner), og det avitaminlignende legemiddel isotretinoin. Isotretinoin har vært bruk av hudleger i mange år, men det foreligger begrenset kunnskap om hvor god behandlingen er, hvor lenge vi skal behandle, og i hvilken dose. Isotretinoin er fosterskadelig, og foreskrivningen er underlagt regler fra myndighetene. Franske

Bruk av salver og kremer som inneholder kortison er et vanskelig tema for både pasient og lege. Ettersom det det finnes ulike legemidler med ulike styrker av kortison, og fordi ulike steder på kroppen krever ulike produkter, må man ha kunnskap om hvordan man bruker midlene for god effekt – og sikkerhet. Mange får ofte forskjellig informasjon fra ulike leger, og møter også av og til apotekpersonale, som ”justerer” eller

Tvillingstudier tyder på at arvelige faktorer ser ut til bidra ca. 70 % av hvordan vi eldres, mao har er bare ca 30 % som skyldes faktorer vi kan gjøre noe med. Det største negative faktor er sollyset (UV-stråler), og røyking som begge påvirker de ytterste hudlagene negativt. Vi tenker kanskje mindre over at det er genetiske faktorer som bidrar mye til hvordan vi ser eldre ut: Vi får mindre

Som oftest gir god forskning en liten justering av vår oppfattelse av verden, vi kan gjøre ting litt bedre, fordi vi får en ny bit i puslespillet som passer bedre. Av og til skjer det noe annet: Ny forskning får til å måtte definere rammene for å forstå det vi gjør på nytt. Et paradigme-skifte inntreffer. Peanøttallergi er en av de farligste matvareallergier, fordi allergien hos en god del allergikere

Alvorlig akne (kviser) kan behandles effektiv med legemiddelet isotretinoin ( tidl Roaccutane). Isotretinoin har svært god effekt, men også obligatoriske bivirkninger med tørrhet i hud og slimhinner som er til plage for de som trenger slik behandling. Akne er en sykdom der antihistaminer ( brukes mot allergier) vanligvis ikke har noen effekt mot kvisene, men nå har koreanske forskere forsøkt å gi antihistamin ( Aerius®/ desloratadin) som en tilleggsbehandling til