Så mye som 2% av oss kan oppleve hudsykdommen flekkvis hårtap i løpet av livet. Det oppstår hårløse flekker i hodebunn, uten andre tegn til sykdom, enn at det mangler hår. Ofte kommer håret tilbake, men hos en betydelig andel vil det kunne oppstå mange bisarre mønster av bare flekker i hodebunn, til og med øyenbryn eller skjeggveksten kan forsvinne helt, ofte forbigående, men ikke alltid. Tilstanden skyldes en form

At for mye sol gir økt risiko for hudkreft og malignt melanom ( føflekkreft) er svært godt dokumentert. Men hvordan vi skal får redusert mengden sol som treffer kroppen, og hvordan dette skal balanseres med ønske om friluftsliv er kilde for mye diskusjoner i fagmiljøene. I den ideele verden tar alle en lang siesta i skyggen fra kl. 11.00-14.00 når UVB belastningen er på det sterkeste, men i den reelle

Skabb er en liten midd som trives i huden til mennesket, den går ikke lengre inn i kroppen, men surfer langsetter inne i overhuden (som er ca. 1/10 millimeter tykk..) , og legger igjen sitt tarminnhold der. Da begynner vi å klø – mer og mer over uker og mnd – hvis diagnosen ikke blir stillet. Den er skapt så liten, at vi akkurat ikke klarer å se den uten

Kontaktallergi er å bli allergisk mot stoffer rundt oss, de mest kjente allergier man kan pådra seg er nikkel, parfyme og gummiallergi. Det oppstår et kløende utslett, et eksem i huden etter kontakt med helt spesifikke stoffer. Typisk under en bukseknapp i blankt metall – nikkeallergi, eller etter hull i ørene –etter et ”sølv” – nikkelsmykke. Man kan ved en enkel test finne ut av slike allergier med standardiserte tester:

Siden slutten av 80 tallet har det blitt vanlig med lysbehandling av flere hudsykdommer der psoriasis er den vanligste. Fra slutten av 90 tallet har man brukt smalspektret UVB, det vil si pasienten utsettes for en definert dose av ganske få bølgelengder UVB lys. Det foreligger mye god forskning som viser effekten, og bivirkningene er få. Man har fx ikke klart å vise at denne behandlingen gir økt risiko for

Pasienter med psoriasis har de siste 10 årene blitt behandlet med en type legemidler i sprøyteform som går under betegnelsen biologisk legemiddel. Disse blokkerer ulike signalsubstanser som deltar i betennelsen som gir psoriasis. Det har vært en stadig innovasjon, slik at vi i dag har 5-6 legemidler i bruk (Enbrel /Benepali, Humira, Remicade, Stelara, Cosentyx), og det kommer stadig nye som er på vei inn i markedet. Årlig kommer nye

Legemidlene Imurel og Methorexate har vært brukt mot alvorlig atopisk eksem i mange år over hele verden, men er ikke godkjente for denne sykdommen. Det har ikke vært gjort mye god forskning som definere effekt og bivirkninger godt i akkurat denne gruppen pasienter. Nå har det endelig kommet en studie som viser hvordan disse legemidlene funger brukt over lang tid, 5 år i en gruppe på 43 pasienter. Studien viser

Som kjent har vi manglet effektive og trygge legemiddel mot alvorlig atopisk eksem hos voksne. Vi har brukt både Sandimmun, Methoretxate og Imurel, men alle disse er forbundet med utfordringer i forhold til ulike bivirkninger ved langtidsbruk, og de virker ikke alltid som forventet. Ergo er det mer enn spennende når vi nå får et biologisk legemiddel, et antistoff som virker mot betennelsen ved eksem. Det foreligger allerede flere studier

Mange med psoriasis har i mange år fått høre at psoriasis er en typisk psykosomatisk lidelse som kan utløses av stress. De som får psoriasis hver gang de skal til svigermor, men eller ikke har psoriasis kan bekreftet dette, men betyr det at dette er sant for andre, og at det gjelder mange? Nå har israelske forskere sett ganske nøye på svært mye av den forskningen som er gjort ,

Nei, høre kan man nok ikke, men måle tiden det tar for et venøs leggsår å gro kan man gjøre. Engelske forskere tok for seg 39 pasienter med venøse leggsår. Det er sår på leggen som skyldes dårlig sirkulasjon tilbake til hjertet, og der standard behandling er ulike bandasjer eller strømper som gir et økt trykk på leggen og slik redusere hevelsen i leggen rundt såret. Spørsmålet de ville besvare